YeshuaBlokka

Nettverk for mennesker som har et forhold til Yeshua

Palestinere–hvem er de?

HADRIANS FORBANNELSE

av Tsafrir Renon

clip_image002

For nesten 2000 år siden forbannet den romerske keiser Hadrian det jødiske folk og laget en forordning om at Judea fra da av skulle kalles med navnet ”Palestina” etter filisterne, en gammel fiende av Israel som hadde forsvunnet fra verdens overflate mer enn 600 år tidligere. Det var hans siste ugjerning og arv, etter kriger, forfølgelser, og eksil som for en stor del hadde utryddet jødisk tilstedeværelse i Judea. I dag har riktignok de moderne fiender av en gjenoppreist jødisk nasjon fjernet støvet fra Hadrians forbannelse og prøver nå å gjennomføre et monumentalt tyveri; Den arabiske verden har latt ”Palestina” komme til live igjen, for å stjele Israels Arv og Landet til det jødiske folk.

Men det fantes aldri et ”palestinsk folk”. Verden har blitt så vant til den ”sannhet” fra den ”palestinske” forvrenging av historien, slik at absurditeten og skurkeriet til de arabiske påstander ikke lenger gjør inntrykk på dem. Da Arafat erklærte: ”Vår nasjon er den arabiske nasjon, som strekker seg fra Atlanterhavet til Rødehavet og videre utover”, gjorde han tydelig, at hans nasjon allerede strekker seg over et område som er større enn hele Europa.

Dette er historien av en av de største og mest bemerkelsesverdige bedrag i verdenshistorien. Det er en fabrikasjon som har lyktes så godt å få folk til å tro på, at mange ellers godt informerte folk har latt seg dupere og villede. Denne propagandaen har blitt et mektig våpen brukt av Israels fiender, araberne, for å prøve å erobre Eretz Israel uten å fyre av ett eneste skudd.

Israels suksess og utholdenhet, likeså vel som verdens håp om fred i det 21.århundre krever, at bedraget og faren for en palestinsk stat blir blottstilt og uskadeliggjort.

1. Hemmeligheten, som alle arabere kjenner

Ved Annapolis-konferansen fra i fjor talte USAs president Bush om sin visjon angående fortreffeligheten av en to-stats-løsning for to folk.

En av disse to folk har en klar identitet -det jødiske folk. Det ville vært interessant å få rede på identiteten til dette andre folk. Alt i 1977 åpenbarte en ledende talsmann for dette ”andre folk”, medlem av PLOs ledelse, Zahir Muhsein, sannheten i et intervju med den hollandske avisen Trouw: ”Det palestinske folk eksisterer slett ikke.

Skapelsen av en palestinsk stat er bare en måte å få fortsatt vår kamp mot staten Israel for vår arabiske enhets skyld. I virkeligheten er det i dag ikke noen forskjell mellom jordanere, palestinere, syrere og libanesere. Bare av politiske og taktiske grunner taler vi i dag om eksistensen av et palestinsk folk, siden arabiske nasjonale interesser krever at vi snakker om eksistensen av et spesielt ”palestinsk folk” for å motsette oss sionismen av taktiske grunner. Jordan som er en suveren stat med definerte grenser, kan ikke komme med krav til Haifa og Jaffa. Men som en palestiner kan jeg uten tvil kreve Haifa, Jaffa, Beer-Sheva og Jerusalem. Men i det øyeblikk vi får vår rett til hele Palestina, vil vi ikke vente et minutt på å forene Palestina med Jordan.”

Dersom det ikke finnes noe palestinsk folk, hva er det da som finnes? Arabere som bor i Eretz Israel og som har utgitt seg for ”palestinere” av bedragerske grunner. ”Bare en måte for å fortsette vår kamp på mot staten Israel”; som er ordene til Muhsein. Et bedrag som til de grader har lykkes at til og med George Bush blir funnet som en som søker en stat for dette bedrag!

Tror du at Zahir Muhsein står alene med denne oppfatning? Alle arabiske ledere tenker slik: I 1974 erklærte den daværende syriske president Hafez al-Assad: ”Det er passende for oss å si til de ansvarlige israelere at vi anser Palestina ikke bare som en udelbar del av den arabiske nasjon, men som en del av det sydlige Syria”. På en konferanse i Amman i 1987 sa han: ”Et land med navn Palestina har aldri eksistert.” Jordans kong Hussein svarte: ”Tilsynekomsten av en nasjonal palestinsk person tjener som en respons overfor Israels krav på at Palestina er jødisk.”

Men Arafat gikk videre i 1970 da han frimodig erklærte til reporter Arianna Palazzi: ”Spørsmålet om grenser interesserer oss ikke.   Fra det arabiske standpunkt må vi ikke tale om grenser. Palestina er bare en liten dråpe i et stort hav. Vår nasjon er den arabiske nasjon som strekker seg fra Atlanter -havet til Det Røde Hav og lenger… PLO bekjemper Israel i Pan –arabismens navn. Det som dere kaller Jordan er ikke noe annet enn Palestina.” Den sanne betydning av hans ord er, at ved siden av mer enn 20 arabiske land, eksisterer det alt et land Jordan, som ble opprettet av England for arabere på 77 % av det land som var lovet til det jødiske folk av Folkeforbundet i 1922.

Kunne det noe steds på jorden bli skapt et ekstra land for et folk som alt har 21 land?

Men dersom det ikke finnes noe ”Palestina”, noe som araberne selv sier, da finnes det logisk sett heller ikke noen ”palestinere”. Alle prominente arabiske talere sier ofte: ”Araberne som bor i Israel er akkurat slike arabere som de i Syria, Jordan og Libanon. De er ikke et eget spesielt land, men et fragment av en enorm arabisk nasjon oppdelt i mange arabiske land. I sin identitet er de arabere, og oppfinnelsen av Palestina er bare en transparent bløff: et middel for å fortsette vår kamp mot staten Israel for vår arabiske enhet.” Kan noe vitnesbyrd være bedre enn det som kommer fra araberne selv?

Den tidligere stormufti i Jerusalem, Mr. Husseini uttalte i en spesiell komite’ i FN (som angikk opprettelsen av en jødisk stat) i 1947: ”En betraktning som kom i tillegg og som var av største betydning for den arabiske verden er den rasistiske enhetlighet. Araberne, som strekker seg fra Middelhavet til det Indiske Hav, taler ett språk og har en felles historie, tradisjon og et felles mål. Deres enhet var det solide grunnlag for fred i en av de mest sentrale regioner i verden. Av den grunn gir det ingen mening at FN skulle hjelpe med opprettelsen av en utenlandsk enhet innen den vel-grunnlagte enhet.”

Fjerner man alle løgner og fordreiinger fra arabernes argument, da blir det tydelig, at konflikten er mellom det arabisk-islamske imperium av 21 stater og det jødiske folk, som holder fast på sin rett til det ene og sitt eneste historiske hjemland, som utgjør mindre enn 0,2 % av det landområdet som er under arabisk kontroll.

II. Arabernes endelige mål

Etter 6-dagers-krigen forsto de arabiske land, de som ble slått av det lille Israel, at det ville være umulig for dem å beseire Israel militært. De forsto at de bare kunne slå den israelske ”Samson” med list fra den palestinske ”Dalila”. Og slik skjedde det… Araberne oppdaget at det ville være lettere å overbevise verden om rettene til det stakkars fattige ”palestinske folk”, som kjemper for å overleve, enn kravet om mer land som et enormt stort arabisk imperium vil ta fra et lite land som kjemper for sitt liv.

Det ”palestinske folk” er en oppfinnelse med den baktanke å bruke det som psykologisk våpen, som en ”trojansk hest” for å erobre Israel, som Faisal Husseini bekreftet etter Oslo-avtalen. Nå ble alt stilt på hodet. Ved hjelp av en lur propaganda ble den israelske ”David”, som kjempet mot den arabiske ”Goliat”, forvandlet til en israelsk ”Goliat”, som undertrykker den palestinske ”David”. Målet for denne propaganda er å utradere navnet og forfalske identiteten til det bibelske Eretz Israel (Landet Israel). Og ut av dette lager de landet til det ”palestinske folk”.

Gjennom hjernevask, oppfinnelser, løgn, forfalskninger og ved å utnytte verdens uvitenhet og overfladiskhet av de internasjonale masse -media, så har det alt gjennom dusinvis av år funnet sted en omskriving av historien. Som alt Hitler og Gøbbels sa: ”Jo større løgnene er, jo flere folk vil tro dem.”

Om man ville oppfylle fordringene til ”palestinerne”, da ville det bety slutten på Eretz Israels identitet. Og ved tapet av Landets identitet, ville vi også tape vår rett til Landet. For dersom det finnes ”palestinere” og et Land ”Palestina”, da eksisterer det ikke noe Eretz Israel.

Det skrekkeligste ved alt dette er at en stor del av israelerne har også falt i denne propaganda- fellen. Og disse forførte åpner døren for den trojanske hest, slik at den kan ødelegge identiteten til Eretz Israel. Det romerske navn ”Filista” var en oppfinnelse av keiser Hadrian etter opprøret til Bar-Kochba i år 135 e.Kr., og blir nå gjentatt av araberne. Dersom Landet blir kalt ”Palestina”, da er det jødiske folk en okkupasjons -makt. Men om landet heter ”Eretz Israel”, da er det araberne som er okkupanter.

Som Arafat sa, er ”det palestinske folk” en oppfinnelse. Det samme gjelder for jordanere og de andre arabisk-talende folk i Midt-Østen. Det er ikke folk med forskjellige identitet, men en del av den store arabiske nasjon. Bare den har en virkelig identitet. Etter sin selvforståelse kan de ikke bli oppdelt i et antall folk med individuelle identiteter. Araberne bøyer seg ned i latter over Vestens dumhet. For dem er det klart: Dersom det skulle oppstå ennå en arabisk stat i Eretz Israel, så vil det ikke tjene selvbestemmelses-retten til de arabere som bor der, men den imperialistiske fordring til den ”arabiske nasjon”, å innta hele Eretz Israel.

Dersom det noen steds fantes en henvisning eller et holdepunkt for ”palestinernes” krav på å være et historisk folk, kunne man med sikkerhet forvente, å finne noe om dette i historiebøker, oppslagsverk eller i arkeologiske skrifter.

III. Vil Israel fullende Hadrians verk?

Gjennom Balfour-erklæringen 1917 (fra den britiske utenriksminister B.) og Folkeforbundet ble Eretz Israel p.g.a. jødenes rettigheter riktignok tildelt det jødiske folk. Men de velmenende kristne brukte da Hadrians navn ”Palestina”, som nettopp uttrykte det motsatte, nemlig å viske Israel fra kartet. Men fra det øyeblikk av var vegen klar for fødselen til en oppdiktning av ”palestinerne” forberedt.

Navnet ”Palestina”, som britene kalte landet, tok med seg frøene til ødeleggelsen gjennom den palestinske bløff, -slik at man skulle tro at hele landet var stjålet eiendom fra det ”palestinske folk”. Det var en så utrolig, men vellykket villedelse, at også mange israelere lot seg forføre. Men i et brev til Folkeforbundet gjorde likevel britene klart at: ”Palestina” er ikke et land, men en geografisk region.”

Ingen kunne i 1917 forestille seg at etter noen årtier ville en eller annen benytte navnet ”Palestina”, for å skape et monster av fiendtlig og falsk identitet, og sette seg som mål å ødelegge Israel.

Den ”palestinske” løgn viser ikke tilbake til et land eller et folk, men til et utkast på et kart, som ble laget av to europeiske koloniministre, den engelske Hermann Sykes og den franske George Picot, og hvis overskrift var ”Palestina”. Men det var helt klart for dem, at ”Palestina” aldri hadde eksistert som en suveren politisk enhet, og ingen nasjon hadde noensinne båret dette navn. Det var et navn som ikke hadde vært i bruk siden 1.300 år. Som sagt var det en romersk oppfinnelse, som med tiden var bleknet, og egentlig forsvunnet med det romerske rike.

Landet fikk sin uavhengighet tilbake først da det fikk igjen navnet ”Eretz Israel” (Israels Land), navnet som levde i hjertene til de første sionister. Dersom denne identitet ikke hadde blitt bevart i det jødiske folk, og dersom den heller ikke hadde vært bevart i hjertene til de kristne Bibel-elskende nasjoner, som skapte Folkeforbundet, så hadde den nasjonale gjenfødelse av det jødiske folk kanskje aldri funnet sted.

Det ser ut som om det er araberne som har overhånd i denne kamp om identiteten til Israels Land (som for størstedelen blir ført i massemedia), – mens Israel virker forvirret og udyktig. Den arabiske propaganda har nå trengt igjennom nerve-og imunsystemet til det jødiske folk, slik at til og med Israels statsminister og utenriks-minister kunne si: ”Det er i Israels interesse å opprette en palestinsk stat…”! Med andre ord: De vil skrive om Bibelen og gjøre kong Davids bibelske land til et land for filisteren Goliat.

Spørsmålet som Israel i dag må stille seg lyder: Vil jødene oppgi navnet og identiteten til sitt bibelske Land? Og vil den kristne verden gi etter for og kapitulere overfor de arabiske løgner i spørsmålet om identiteten til det Hellige Land, Eretz Israels, som er vuggen til den vestlige sivilisasjon?

(Tsafrir Ronen var medlem av en kibbuts og arbeider nå utrettelig for å få fram sannheten om de jødiske krav på Landet Israel for både Israel og det internasjonale publikum.)

15. oktober 2010 - Posted by | Bibel, Disippelskap, Evangelisering, Gud, Israel, Kristendom, kristenliv, religion, Tro

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: