YeshuaBlokka

Nettverk for mennesker som har et forhold til Yeshua

Ennå ikke ved målet

 Jeg ønsker deg og dine et velsignet godt nytt år!

 

Paulus gir oss et viktig innblikk i hvordan vi kan bli komplette eller modne kristne i Filipperbrevet #3: 12-13.

”Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller at jeg allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. ”

 

Disse ordene uttaler altså en mann som langt fra er noen nybegynner i kristendommen om seg selv! En Guds mann som tvert imot lever så på høyden av det evangeliske troslivet, som langt fra kan sies om noen av oss.

Disse ordene uttaler den samme apostelen som kunne si: «Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg»!

Den samme troshelten som triumferende kunne rope: «Hvem kan skille meg fra Kristi kjærlighet?»

Den samme hellige mannen som Kristus hadde vunnet skikkelse i, langt mer enn hos noen annen etter ham, og som til Guds ære i sannhet kunne rope ut: «Mine brødre, vær mine etterfølgere. Og akt på dem som vandrer etter det forbilde dere har i oss».

Denne mannen bekjenner her fritt og åpent at selv han har ennå ikke grepet det, eller er fullkommen.

 

Som troende, må vi innse at vi fortsatt har en vei å gå – uansett hvor lenge vi har vært på veien. Vi har ikke nådd vårt bestemmelsessted ennå. Det er fortsatt noe som ligger og venter på oss der framme. Vi må fortsatt presse på for å nå fram.

Alt for mange kristne har satt seg godt til rette i godstolen, gjerne foran Tven og venter på Jesu gjenkomst. ”Oss har gjort ka gjerast skulle…”, nå får du gjøre resten Gud. De trenger ikke å vokse mer, de trenger ikke å studere Ordet mer (har lest Bibelen fra perm til perm flere ganger..) og de trenger ikke å øke sin tro mer.

 

Det er en sann historie om en ung kvinne som kom i samtale med Albert Einstein ved et middagsselskap.

Hun spurte det aldrene geniet: ”Hva er egentlig ditt virkelige yrke?”

Einstein så på henne og sa: ”Jeg har viet livet mitt til studiet av fysikk.”

Hun så noe sjokkert på ham og sa: ”Studere fysikk i din alder? Jeg avsluttet mine studier for mange år siden.”

 

Dette er, desverre, den samme innstillingen mange kristne har i spørsmålet om sin egen åndelige vekst. De tror at de er ferdig vokst.

I stedet skulle vår innstilling være mer lik den som preget den 95 år gamle Pablo Casals, regnet som en av verdens største cellister:

En ung journalist spurte ham en gang: ” Du er 95 år. Verden anser deg for å være den største cellist som lever i dag og allikevel, i en alder av 95 år øver du 6 timer hver dag. Hvorfor?”

Svaret var: ”Fordi jeg synes jeg gjør framskritt.”

 

Når Paulus her taler om sin ufullkommenhet, taler han ikke om hva han er i Kristus overfor Gud. Når han taler om det, da hører vi noe ganske annet. Da sier han: «Hvem vil anklage …! Hvem er den som fordømmer …!». «Vi er rettferdiggjort ved tro», «med ett offer har han for all evighet gjort oss fullkomne». Her var Paulus «fullkommen»!

 

Men når han taler om sin ufullkommenhet, da taler han om sitt hjertes tilstand, om sin åndelige stilling til Herren, om sitt trosliv. Og bare med det for øye bekjenner han at han ennå ikke har grepet det, ennå ikke er kommet til målet som han jager mot. Ennå har han ikke det lyset over hemmeligheten i Kristi forsoning, som han lengtet etter. Ennå ikke den fasthet i troen og den trøsten av det i sitt hjerte som han sukker etter.

 

«Ja, ja», sier du, «da er det jo ikke så underlig at han formulerer seg slik i denne ydmyke bekjennelsen sin. For hvem tør vel, med henblikk på sitt eget trosliv, anse seg selv fullkommen og allerede har nådd målet!» Si ikke det! Selvsagt må du tro du selv er fullkommen, eller alt står ved målet for alt ditt strev, når du ikke søker noe mer, når du er fornøyd med det stadiet du har oppnådd i det åndelige!

 

Ta ikke dette ille opp, men prøv det på deg selv, som for Guds ansikt! Vi har alle et hardt og falskt hjerte. Vi har alle en fiende som har sverget å ville drepe oss, og er innstilt på å fullbyrde det. Når han ikke lenger kan holde oss fast i synd og vantro, så setter han angrepet inn fra den andre siden. Da hjelper han til med å vogge oss inn i en falsk trøst og fred i hjertet, som like sikkert fører til hans mål.

Han trøster oss med at «nå er du en opplyst og evangelisk kristen. Nå behøver du ikke mer, nå er alt i orden!» Og om han ikke sier det til oss i så klare ord, så blåser han på sjelens øye med sitt søvndyssende åndedrag. Da sovner du og blir likegyldig, så resultatet blir nøyaktig det samme: At sjelen er mett og vel tilfreds med sitt standpunkt, og har ikke lenger noe behov for fornyelse eller vekst i nåden og i kjennskapet til vår Herre Jesus Kristus.

 

Men den som virkelig gjør bruk av det evangeliet lærer, og ikke bare har det i forstanden og munnen, men vil eie evangeliets kraft i tro, fred, glede, kjærlighet og gudsfrykt, han vil aldri bli utlært. Han vil bare mer og mer kjenne hvor mye han ennå trenger å lære.

Da må han kjenne og erkjenne alt han mangler i sitt liv i nåden, i troen og gleden i Herren, i kjærligheten og gudsfrykten. Da må han leve i en daglig hunger og tørst etter rettferdigheten, – slik som han ser det her hos Paulus.

 

Merk deg: I Kristus er du så fullkommen i Guds øyne, så du aldri riktig kan tro det som det er. Må Gud gi deg nåde til alltid å kunne holde den saken klar!

 

Men selv da, – ja, akkurat da, når det er rett med ditt liv i nåden, og fullkomment vel overfor Gud, da vil du selv kjenne, dersom du ikke er åndelig bevisstløs, at det alltid mangler noe hos deg selv. Da må du ha Paulus’ sinn, som sier: «Jeg er ennå ikke ved målet. Men jeg jager etter det».

 

Da må du kjenne og erkjenne alt du mangler i ditt liv i nåden, i troen og gleden i Herren, i kjærligheten og gudsfrykten. Da må du leve i en daglig hunger og tørst etter rettferdigheten, – slik som du ser det her hos Paulus.

 

Kjære venn, du er ikke framme ved målet ennå. Du er ikke i himmelen sammen med Faderen, sønnen og den store hvite skaren som ingen kan telle.

Du er her nede på jorden i starten på året 2009.

 

Det er tid for nyttårs forsetter. La ditt forsett bli å gjøre framgang i ditt åndelige liv hver dag. Da vil du vokse til modenhet i Kristus.

Filiperne 2,12-13 {De troende er lys i verden}

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare da jeg var hos dere, men mye mer nå ved mitt fravær, så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven! 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje.

 

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

www.hvorfor-kristen.info

7. januar 2009 - Posted by | Disippelskap, Kristendom, kristenliv, religion

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: