YeshuaBlokka

Nettverk for mennesker som har et forhold til Yeshua

Har du tro?

Har du tro?

Hebr 10,38-39 Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.[Hab 2: 3, 4. Rom 1: 17. Gal 3: 11.]

39 Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.[1Tess 5: 9. 1Pet 1: 9.]

 

Den rettferdige, ved tro skal han leve – dette uttrykk kan også oversettes slik:

Den som er rettferdig ved tro, han kommer til å leve.

 

Rent praktisk blir det ikke stor forskjell om man sier det ene eller det andre. I alle tilfelle vet vi at bare den som tror, er rettferdig, og kan leve ved sin tro. Og enten vi oversetter det på den ene eller andre måten, ligger betoningen i grunnteksten på ordene: Han kommer til å leve.

 

Den som tror, kommer ikke til å dø. Han har det evige liv, fordi han er rettferdiggjort fra sine synder, og ikke engang den legemlige død kan ta dette livet fra ham.

Hvor sterk vekt Guds ord legger på dette, ser vi ikke minst av at det står fire ganger ordlydende likt i Bibelen. Rom 1, 17; Gal 3, 11 [og her i Heb 10, 38]. Jevnfør Hab 2, 4

Gud vil vi skal regne med det evige liv som en virkelighet for oss, vi som tror på Jesus som vår frelser.

 

Det er ikke noe uvisst, noe usikkert, noe muligens at vi når målet. Det er en urokkelig visshet, like sikker som Gud er sanndru! Om vi skal tale på menneskelig vis, setter Gud pris på at vi regner med dette. Vi gjør ham glede, og vi er i fullt samsvar med hans evige rådslutning til frelse.

Men den som unndrar seg Guds nåde, går fortapt. Han er utenom Guds rådslutning. Det er betydningen av ordet: Da har min sjel ikke lyst til ham. Men merk nøye! Han er ikke utenfor Guds råd til frelse fordi han ikke er utvalgt, men fordi han har trukket seg unna Guds utvelgende nåde ved å unndra seg istedenfor å tro.

 

Hva gjør du? Unndrar du deg til fortapelse? Eller tror du til sjelens frelse? Vil du gjøre Guds vilje, må du ta imot og takke for frelsen, og stole helt og fullt på ham som gav løftet!

 

Har du tro?

 

Hebr 11,1-3 Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.

[Rom 8: 38, 39. 1Kor 2: 9, 10. 2Kor 5: 7.]

2 For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

3 Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.

[Sal 33: 6. Rom 1: 20. 4: 17. 2Kor 4: 6. 2Pet 3: 5.]

 

Her har det vært kludret med oversettelsen. Tradisjonelt er vi vant med denne formen: «Tro er full visshet om det som håpes …» Etter de nyeste ordbøker er imidlertid denne gjengivelsen absolutt umulig. Det greske ordet «hypòstatis» kan ikke bety visshet, det betyr: vesen, virkelighet, virkeliggjørelse, forfatning som en eller annen ting befinner seg i. Med dagens språklige innsikt er meningen med uttrykket klar, men det er ikke lett å finne en helt saksvarende gjengivelse på norsk. Meningen er denne: for den som tror, er tro og håp ett – det han håper på, er virkelighet her og nå.

 

Men tro er selve virkeligheten av de ting vi håper på, en overbevisning om ting som ikke sees.

Det var på grunn av den at «de gamle» fikk skussmål. (Hebr. 11, 1 f – Les: 11, 1–12!)

 

Troen tar Guds evighet på forskudd, ikke ved å drømme og dikte seg vekk fra den situasjon øyet ser og nesen lukter, i troen er det vi ser fram til, nær, ja her. Luther sier: «I selve troen er Kristus tilstede.» Det blir så temmelig nøyaktig det samme. For troen er det usynlige synlig på en slik måte at dets virkelighet avdekker seg blank og uforfalsket.

 

Vår daglig-definisjon på «tro» er vel noe slikt som: en betinget visshet, svakere enn viten, sterkere enn blott og bar gjetning. Å si: «Jeg tror …» er å si: «Jeg holder det for overveiende sannsynlig at …» Det er tydelig at Hebreerbrevet, og Bibelen i det hele, legger noe annet i ordet. Det er ikke tale om en lavere visshetsgrad enn den vi får gjennom forskning eller tenkning. Tvert i mot. Det dreier seg om en visshet som hviler i virkelighet, så selvopplevd som det går an å bli. For så vidt var den tidligere gjengivelsen «full visshet» saklig på sin plass, bare at pointet egentlig ligger innpakket i uttrykket, ikke utformet i rene ord. Det fins en visshet som forutsetter at mennesket satser seg selv, setter sin tilværelse inn, omtrent slik som vissheten om kjærlighet gjør det. Ingen som for alvor elsker, ville si: Jeg holder det for overveiende sannsynlig at min elskede elsker meg … Men heller ikke kan hun eller han føre noe bevis for sin forvissning. Bevis er ett, overbevisning et helt annet. For den elskede er håp og tro ett, troen er selve virkeligheten av det han håper på, en overtydning om ting som ikke sees. Men visshetsgraden er 100 % – var den ikke det, ville alt som het tanke, følelse og holdning, motsi seg selv.

 

Fordi tro har å gjøre med trofasthet, betroelse, tillit til et elsket ansikts troverdighet, derfor ligger dens visshet på et annet plan enn sannsynlighets-matematikkens. Ingen kan tvile på luften, lyset, marken som han går på. Det han lever i, lever med og lever av, har ingen noe behov for å få bevist. Visse ting bare rett og slett er. Og selv er jeg til og lever omgitt av dem. Enklere kan det ikke være.

 

Forskjellen mellom tro og en «vitenskapelig» erkjennelse er kort og godt at sistnevnte ikke satser. Den tilbyr en visshet uavhengig av håp og kjærlighet, en temperaturfri, «objektiv» visshet. Troen derimot ånder i en virkelighet som er liv, håp, hengivelse.

 

To eksempler på tro:

Luk 7,1-10 Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.

[Matt 8: 5 ff. Joh 4: 46 ff.]

2 En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt.

3 Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede hans tjener.

4 Da de nå kom til Jesus, bad de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham.

5 For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss. [Apg 10: 2.]

6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.[8: 49.]

7 Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet.

8 For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! – så går han, og til en annen: Kom! – så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! – så gjør han det.

9 Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg siere dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

[v. 50. 18: 8. Matt 8: 10.]

10 Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

 

Kommandør i Frelsesarmeen Haakon Dahlstrøm

Haakon Dahlstrøm kjempet en kamp. At mennesker skulle bli frelst var hans lidenskap, og han så seg selv som Guds kriger for å nå dette målet. Denne drivkraften sendte ham over iskalde vidder og gjennom fuktige jungler. Helt til han en tirsdag i oktober 2006, nær 100 år gammel, sier «i kveld trenger jeg ikke kveldsmat, Herren skal hente meg hjem til seg i natt».
Den kvelden fikk krigeren endelig hvile. 

 

Har du tro?

 

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

www.hvorfor-kristen.info

6. september 2008 - Posted by | Disippelskap, Kristendom, religion

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: