YeshuaBlokka

Nettverk for mennesker som har et forhold til Yeshua

"Mitt åk er ganglig…"

Matt 11,28-30 Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!  29 Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.  30 For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.”   (Bibelen Guds Ord)

I sitt innlegg, “Min byrde er lett!”  på Dagen Magazinet Blogg 2. juli 2008, tar Marcus opp et tema som er interessant : “I norsk oversettelse av Bibelen, kommer ikke alt fram av det som står på grunnteksten. (sitat)” Med utgangspunkt i Matteus evg. 11:28-30, gjør han en “reklame” for Amplified versjonen av Bibelen.

Kommentarene som følger innlegget tar for seg begreper som grunntekst, synoptiske evangelier og jødiske idiomer for å forklare at Bibelen kan være vanskelig å forstå. Jeg er enig i at full forståelse av Bibelen oppnår man kun om man til fulle behersker grunntekstene.  Beklageligvis så har vi, sammen med Sverige, noen av de dårligste oversettelsene som finnes.  Dette er bl.a. grunnet i betydningen av språklig fattigdom. Amplified versjon av Bibelen gir leseren flere betydninger av ordene som brukes i grunnteksten, men sier ingenting om hvilket av dem som er rett i en gitt sammenheng.

For å forstå Jesus’ undervisning, er det en faktor som ikke nevnes i kommentarene, men som er like viktig som grunntekst og idiomer. Det er de sosiale forhold som hersket i Israel på Hans tid.  Jesus gjorde utstrakt bruk av lignelser som var relatert til tilhørerens hverdag, så også i det aktuelle sitatet.

Overfladisk sett kan man få inntrykk av at en lignelse er god pedagogikk, en fin måte å undervise på. Men som oftest har lignelsene en betydning også på et dypere plan. Noen ganger fortalte Jesus lignelsene slik at bare hans disipler skulle forstå hva han mente. Men som oftest fortalte Jesus lignelser slik at alle skulle ha mulighet til å forstå det viktigste. Han ønsket ikke at hans tilhørere og etterfølgere skulle være kun lærde personer, men han ville nå ut til alle.

Om nå Jesus brukte lignelser slik at alle skulle forstå dem, hvorfor skal man da behøve å arbeide med og forklare disse lignelsene? Grunnen er at lignelsene er tatt ut av den hverdagen menneskene ved Middelhavet levde i for rundt 2000 år siden. I mellomtiden har mye forandret seg i samfunnet. Dessuten lever vi i en helt annen kultur enn den Jesus befant seg i når han i ca år 30 vandret rundt i Israel. Derfor kan vi trenge å forklare og oversette lignelsene inn i vår hverdag. Det er ikke selvsagt for oss å kjenne til hvordan en sauegjeter arbeider eller å vite hva en surdeig er. Når vi leser i evangeliene ser vi i tillegg at forfatterne har satt lignelsesfortellingene inn i en litterær kontekst, noe som igjen viser hvordan de har tenkt at lignelsen skal forstås. Denne konteksten er ikke nødvendigvis opplagt for oss, som kanskje forstår og tolker disse lignelsene på vår egen måte. Dessuten har mange av disse fortellingene hatt en virkningshistorie innenfor vår kristne kultur. Med virkningshistorie mener vi at fortellingene har hatt en grunnleggende betydning for kulturen og samfunnet (Breidlid, Nicolaisen 2000). Historienes motiver, strukturer, ideer, og tankemåter har blitt mønstre for nye fortellinger og de har påvirket idealer og verdier. Ofte er de nye ”virkningsfortellingene” mer kjent en den opprinnelige. En av de mest kjente lignelsene som har hatt en virkningshistorie er ”Den bortkomne sønnen”.

I sitatet fra Matteus evg. 11:28-30 er det ett bestemt ord som er nøkkelen til å forstå budskapet som Jesus vil ha fram: ÅK!

Ordet kan også gis en overført betydning som hardt påtvunget arbeid.

Når det gjelder akkurat dette Bibelsitatet (Matt. 11:28-30), så bringes det hele ut av sammenhengen når man bruker åk og byrde som om det var det samme.  TVERT I MOT!

For å forstå hva Jesus snakker om her, må leserens vite hva åk er:   

WikipediA:

“Et åk er et redskap som brukes til å utjevne vekt. Oftest er det på norsk et bæreredskap til å legge over skuldrene, et redskap som gjør det mulig å bære tyngere vekt enn en ellers hadde klart fordi belastningen blir riktig plassert (uthevet av undertegnede). Ordet kan også gis en overført betydning som hardt påtvunget arbeid.

Åk betegner i fysikken et middel til mekanisk samling eller spredning av to likeverdige krefter. Det har alltid form av en stang som er rett eller buet tilpasset bruksområdet.

Åket har som redskap vært brukt i uminnelige tider. De første var av tre men noen ble siden laget helt eller delvis av jern. I engelsk brukes ordet «yoke» der vi ofte ville bruke «spak» eksempelvis i småfly.

clip_image001  På norsk er den vanligste betydningen et bæreredskap til å legge over skuldrene, med en taustropp med krok i hver ende. Krokene er vanligvis til å henge bøtter i, oftest vannbøtter. En bøtte på hver side utjevner hverandre.

Åket er en spesielt utformet vektstang, ca. 1,50 m lang, med snor og krok hengende i hver ende. Stanga var tilpasset skuldrene, med en utsparing på midten til nakken. I endene hektet man på to jevnvektige lass, vanligvis vassbøtter. Det ble dermed lettere å håndtere lasset, og man klarte litt tyngre bør enn i hånda eller i fanget (uthevet av undertegnede).  Åket kunne også brukes til å bære andre ting enn vannbøtter.

clip_image002Åk er også navn på tverrstykket mellom to trekkdyr. Dette kunne sitte over pannene (festet til hornene) til okser eller over bringene (brystet) til okser eller hester. Tverrstykket var så forbundet med dragene på kjerre eller slede.

Det er sannsynligvis dette siste Jesus har i tankene når Han sier: “Ta mitt åk på dere…”

Som det framgår av bildet, er åket utstyrt med to bøyler. Dette for at to trekkdyr kunne spennes fast til åket.

En bonde ville ofte bruke åket for å sette en utrent (ung) okse sammen med en mer erfaren (også større og kraftigere vil jeg tro) okse.  Den erfarne ville bære størsteparten av vekten og angi retningen for ferden, mens den uerfarne og yngre fikk en lett reise.

På Jesu tid, ville en snekker (carpenter) tilpasse åket slik at det passet nøyaktig rundt nakken på oksen eller kua slik at dyrene ikke fikk gnagsår.  [Uttrykket stivnakkethet kommer av at noen okser nektet å «bøye nakken» for snekkeren når han skulle tilpasse åket. Resultatet var at oksen fikk et åk som ikke var riktig tilpasset og som ga gnagsår og smerter.]

Når Jesus ber oss om å ta Hans åk på oss, betyr det at Han vil bære byrden for oss mens vi lar oss lede av Ham.  Betingelsen for at åket skal bli ganglig og vår del lett, er at vi “bøyer nakken” og lar Gud tilpasse åket så det passer perfekt.  Synd og områder i livet som vi ikke vil la Gud arbeide med er eksempler på stivnakkethet.

Som et apropos til debatten om grunntekst:

Vi har lest det og fått det sitert:

Mark 12,31 Og det andre, som står likt det, er dette: Du skal elske din neste som deg selv.* Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» <* 3 Mos 19, 18>

Har du noensinne stilt et spørsmål om dette er riktig oversettelse?

Kan Jesus egentlig ha sagt:

“Og det andre, som står likt det, er dette: Du skal elske din neste slik du vil at din neste skal elske deg…”

En grundig studie av grunnteksten vil nok stadfeste det siste.  Ser du forskjellen?

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

www.hvorfor-kristen.info

7. juli 2008 - Posted by | Disippelskap, Generelt, religion | , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: