Vi tar ufrivillig høstferie
Disippelskolen
På grunn av dataproblemer, må vi ta en ufrivillig høstferie i oktober.
Vi venter på erstatnings utstyr og er tilbake i november.
Guds velsignelse er med dere uansett!
Godspeed
Webpastor B
Hanskes med din frykt, Hvordan bytte frykten med tro – Disippelskolen
Disippelskolen
ill. foto
Hanskes med din frykt – del 5
Når du har kommet gjennom disse fire prinsippene, er du kommet fram til det jeg vil kalle ”sannhetens øyeblikk”.
Det er det femte prinsippet:
5. Iverksetting: Slipp taket og ”gå på vannet”.
Du må simpelthen bare slippe taket i det trygge og kjente og ”gå på vannet” om du vil være et menneske som lever i tro.
Det er et ordtak som sier at ”Skilpadden gjør framskritt bare når den stikker nakken fram.”
Det gjelder også for mennesker.
Har du noen gang sett en trapesartist i aksjon?
Trapesartisten befinner seg 10 talls meter over bakken i det han kaster seg ut fra en plattform mens han holder seg fast i en stang som er festet med to tau eller wirer i taket (bar). Fra motsatt side av trapesen blir en tilsvarende bar sendt mot trapesartisten for at han skal gripe den og bli med den tilbake til motsatt plattform.
Poenget er at når de to barene er nærmest hverandre, er avstanden mellom dem likevel så stor at artisten må slippe taket i den ene og kaste seg fram for å gripe den andre. Og når han kaster seg fram for å gripe den andre baren, er det et øyeblikk i trapesforestillingen hvor artisten svever fritt 10 talls meter over bakken. I det øyeblikket artisten slipper den ene baren og før han faktisk får festet grepet rundt den andre, svever han 10 talls meter over bakken uten noe å holde seg fast i.
En ganske skremmende tanke, eller hva? Dette er et godt mentalt bilde på hva det betyr å leve i tro.
Gud vil arbeide i livet ditt, men du må slippe taket i fortiden før du kan gripe tak i framtiden. Du må slippe taket i sikkerheten før du kan gripe tak i muligheten.
Dette er veldig viktig, fordi den vanskeligste delen av å ta trosskritt er å slippe taket i det gamle.
Vi vil gjerne beholde vår gamle jobb til vi er sikre på at vi har fått en ny. Vi vil være sikre på at alt er på plass og i orden i vårt nye hjem, før vi flytter ut av det gamle.
Det er snakk om å ”gå på vannet” – slippe taket – som å slippe taket i ungkarslivets uavhengighet for å gripe tak i den avgrensede intimiteten i ekteskapet.
Hva jeg snakker om? Jeg snakker om å kaste krykkene – kaste de krykkene som du har brukt på din ferd gjennom livet. Du må slippe taket og kaste deg ut i det nye – og det er ikke lett.
På lange flyturer passerer flyet et punkt som kalles ”point of no return”, det er det punktet på reisen hvor det ikke er drivstoff nok til å returnere til utgangspunktet. Flygeren har ikke noe annet valg enn å fortsette til målet. I de fleste beslutninger er det et slikt ”point of no return”, der du ikke har noe annet valg enn å konfrontere din frykt.
Da Israels barn sto ved Rødehavet, var de ved et slikt punkt. Gud hadde ført dem inn i et hjørne.
Det var fjell på begge sider, havet lå foran dem og bak dem kom Egypterne og Farao halsende i vill forfølgelse rede til å slakte dem for fote.
De hadde en mulighet til å tro, til å stole på Guds løfter, men i stedet reagerte de med frykt. De ble skeptiske, stae og kortsiktige.
Da alt dette skjedde, sa de, ”Hei! Moses! Vi skulle ha blitt i Egypt. Hvorfor kan vi ikke bare returnere til Egypt? Det var de gode gamle dagene.”
Her er det viktig å forstå følgende: De hadde tilbrakt 400 år i slaveri, de var blitt pisket, mishandlet, utsatt for overgrep, de var blitt drept, de hadde opplev sult, de hadde ikke hatt noen rettigheter, de hadde blitt drevet til tvangsarbeide – i 400 år og nå står de her og sier, ”La oss gå tilbake.” !
Frykten virker alltid slik – den får deg til å snu deg rundt og gå tilbake.
Israels barn foretrakk slaveri framfor usikkerhet.
De sa, ”Vi vet at det var ille i Egypt, men i det minste visste vi hva som hendte der, men her vet vi jo ikke hva som vil hende. La oss gå tilbake.”
Hva med oss i dag? Hvorfor tillater vi at vi står i destruktive situasjoner? Hvorfor går vi ikke framover i tro? Hvorfor holder vi fast i det vi har, når Gud sier, ”Slipp taket.” ?
Det er av samme årsak som fikk Israel til å ville gå tilbake til Egypt – Vi er redde for friheten.
Når vi nå har fastslått problemet, hva er løsningen? Hvordan får du mot til å slippe taket, til å ”gå på vannet” og til å hanskes med frykten?
Salme 56,3-5 Mine fiender grep etter meg hele dagen, for det er mange som kjemper mot meg – Du, Den Høyeste. 4 Den dag jeg frykter, vil jeg stole på Deg. 5 Til Gud – ja, jeg vil prise Hans ord -, til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte. Hva kan vel kjød gjøre meg?
Frykt er ikke tegn på svak tro. Det som er avgjørende er om du gjør noe med frykten eller om du lar frykten gjøre noe med deg. Hvor får jeg så mot fra til å gjøre noe med min frykt? Jeg setter min lit til Gud!
La du forresten merke til at salmisten innrømmet at han hadde frykt, men når han la satte sin lit til Gud, forsvant frykten!
Mot er ikke det samme som fravær av frykt – Mot er å gå framover på tross av frykten.
Det jeg prøver å si med dette er, når du kommer til dette punktet – sannhetens øyeblikk, ”the point of no return” – så må du ikke bare slippe taket, så må du ikke bare ”gå på vannet”, du må løfte blikket opp til Gud.
Om jeg skulle velge en ting som jeg vil at du skal få prentet inn av det jeg har sagt til nå, så er det dette: Nøkkelen til et liv i tro, nøkkelen til å overkomme frykten som holder deg fanget, nøkkelen til å frigjøre deg i livet er å gå i mot din frykt!
Ikke be over det. Ikke tenk over det. Ikke snakk om det. Gå til aksjon! Gå i mot frykten – gjør de tingene du frykter mest.
La oss vende tilbake til fortellingen om Israels utgang fra Egypt. Da de sto ved bredden av Røde havet, tok ikke Gud dem rundt havet, Han bygde ikke en bro over havet, Han tok dem gjennom det.
Og de kunne ha stått på bredden til sin død, mens de proklamerte, ”Vi tror at Gud vil redde oss.” Det var imidlertid ikke før de tok skrittet ut i vannet at ting begynte å skje.
La oss se på et spesielt vers i beretningen:
2 Mose bok 14,15 Herren sa til Moses: "Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
(”Slutt å be og sett folket i bevegelse! Fremad marsj!”)
La meg bli litt personlig her mot slutten. Hva er ditt personlige Røde hav i dag? Hva er det som skremmer deg til døde. Hva er det som gir deg bekymringer? Hva er det som ser ut til å være en uoverstigelig mur? Som ser uoverkommelig ut?
Det er ditt Røde hav.
Hva sier så Gud til deg i dag? Han sier, ”Slutt å løpe og ta tak i frykten din. Grip tak i den i tro. Gå i mot din frykt. Gjør nettopp de tingene du frykter mest.” ”… og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende.” (Du har vel ikke glemt Jesu avskjedsord?)
Gud sa til Moses, ”Slutt å be og sett folket i bevegelse.” Hva er det du trenger å slutte å be om og i stedet starte å gjøre?
Nå sier du kanskje, ”Ja, jeg skal nok gjøre det en vakker dag.”
Både du og jeg vet at det ikke finnes noen slike ”vakre dager”.
Du sier, ”En dag skal jeg virkelig ta Gud på alvor og virkelig sette Ham på første plass i alle områder i livet mitt.”
Når da? Når skal du gå i mot frykten som sier, ”Du vil bli en fanatiker. Det vil ikke fungere for deg. Du kommer bare til å angre deg.” Gå i mot frykten din!
Du sier, ” En vakker dag skal jeg nok finne en forsamling som jeg kan tilhøre.” Når da? Hva venter du egentlig på? Gå i mot frykten!
Du sier, ”En dag skal jeg utvikle de talentene Gud har gitt meg og jeg skal gå for de drømmene jeg vet at Han har lagt ned i hjertet mitt.” Hvorfor ikke nå? Gå i mot frykten din!
Slutt å bruk bønn som unnskyldning – Gjør noe! Vær så snill, alle de tingene der ute som du er mest redd for, i Jesu navn, grip fatt i dem. Du vil aldri ønske å vende tilbake.
Gud velsigne deg.
Godspeed
Webpastor B
Les et brev – 12 – Disippelskolen
Disippelskolen
1. Peters brev
1 Peters brev # 5
{NOEN ORD TIL DE ELDSTE}
Nå har jeg noen ord til dere eldste i menigheten. Jeg er også eldste. Med mine egne øyne så jeg Kristus dø på korset, og jeg skal også dele hans herlighet og ære når han kommer tilbake.
Medeldste, dette er min bønn til dere: Gi Guds folk mat. Ta dere av dem på en måte som viser at dere er villige til det. Ikke gjør det med knurr, ikke på grunn av det dere skal få igjen for det, men fordi dere vil tjene Herren med iver. Vær ikke tyranner, men vær heller et godt eksempel for de andre. Når overhyrden kommer, skal dere få del i hans herlighet og ære.
Dere yngre menn skal følge de lederne som er eldre enn dere. Dere skal alle tjene hverandre med en ydmyk ånd, for Gud gir nåde til dem som er ydmyke, mens han står imot de stolte. Hvis dere vil ydmyke dere under Guds mektige hånd, vil han i sin tid opphøye dere. Gå til Gud med alle deres bekymringer og sorger. Han tenker alltid på dere, og han våker over alt som skjer. Ta dere i vare – se opp for angrep fra Satan, den store fienden. Han lusker omkring som en brølende løve og ser etter offer han kan rive i stykker. Stå fast når han angriper. Stol på Herren. Og husk at kristne rundt i hele verden også går gjennom disse lidelsene. En kort stund må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, skal gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Han har makten over alle ting i all evighet. Amen.
Jeg sender dere dette brevet med Silvanus, som etter min mening er en meget trofast bror. Jeg håper jeg har oppmuntret dere med dette brevet, for jeg har gitt dere en sann beskrivelse av hvordan Gud velsigner. Det jeg har sagt, skulle hjelpe dere til å stå støtt i hans kjærlighet.
Min hustru her i Rom – hun er deres søster i Herren – sender sin hilsen, og det samme gjør også min sønn Markus.
Gi hverandre hånden i kristen kjærlighet. Fred være med alle dem av dere som er i Kristus.
Hilsen Peter.
Godspeed
Webpastor B
Hanskes med din frykt, Hvordan bytte frykten med tro – Disippelskolen
Disippelskolen
ill. foto
Hanskes med din frykt – del 4
2 Mosebok 14,1-16 {Israels folk går gjennom Rødehavet} (Bibelen Guds Ord)
1 Herren talte til Moses og sa: 2 “Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen. 4 Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.” Og de gjorde dette. 5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: “Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?” 6 Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. 7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. 8 Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Da sa de til Moses: “Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.” 13 Moses sa til folket: “Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” 15 Herren sa til Moses: “Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.
I seksjon I fastslo vi at frykt er en oppskrift for å mislykkes, la oss nå se på seksjon II:
II. Hvordan kan jeg bytte ut frykten med tro?
Hvordan går du fram når du vil ta skritt i tro, i stedet for å grave deg ned i frykt?
Å ta skritt i tro, vil si å bevege seg fra ett nivå til et annet og er noe vi må lære. Dette gjelder både for den som er i ferd med å gå fra nivået ufrelst til nivået å akseptere Jesus som frelser og bli en kristen, og for den som har vært kristen en tid og nå vil gå ut i et annet område av tro.
Gud gir oss 5 prinsipper i sitt Ord:
1. Informasjon: Skaff deg fakta.
2. Taksering: Beregn kostnadene.
3. Forberedelse: Planlegg dine steg.
Ordspråkene 14,15 Den enfoldige tror hvert ord, den kloke tenker over sine skritt.
En person som har sin klokskap fra tro, tenker nøye over hvor han går. Denne personen vet at man ikke begir seg ut i kamp uten å ha en plan.
Etter dette spør du kanskje, ”Hva har dette med tro å gjøre, eller med å ta risikoer?”
Ordspråkene 16,9 Et menneskes hjerte planlegger sin vei, men Herren styrer hans skritt.
Eller om du oversetter fra en engelsk versjon av Bibelen: ”Vi skal legge planer og stole på at Gud styrer oss.”
La du merke til at det er to parter med hver sin oppgave i dette verset: mennesket og Gud.
Vi skal utføre vår oppgave: å legge planer, samtidig som vi regner med Guds kontroll og styring – det er Hans oppgave. Og begge disse oppgavene hører sammen.
Mens du legger dine planer, ber du Gud om ledelse. Det jeg sier, er at bønn og forberedelser er uløselig knyttet sammen. Om du forbereder deg uten bønn, får du problemer. Om du ber uten forberedelser, får du problemer. Hver for seg og alene er begge deler utilstrekkelige – du trenger dem begge.
Bibelen forteller deg at du skal legge planer for livet ditt, at du skal tenke igjennom hvilken vei du er på, den pålegger deg å være intelligent i valg av retning for livet ditt. Ikke akademisk intelligent, men åndelig.
Det finnes, utrolig nok, mennesker som sier, ”Jeg planlegger ingen ting. Jeg organiserer ikke mitt liv. Jeg setter meg ingen mål i livet. Jeg lever kun i tro og stoler på nåden. Hvem trenger planer? Jeg lever ene og alene ved troen.”
Det, min venn, er ikke tro, det er rett og slett dumdristighet – og det er en stor forskjell mellom dem.
Den kloke og forstandige planlegger sin vei og stoler på at Gud vil styre hans skritt.
Hvorfor planlegge? Sa ikke Jesus at vi skulle glemme dagen i morgen og leve for dagen i dag?
Jakobs brev 4, 13 Hør her, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen, blir der et år og setter i gang en lønnsom forretning.» 14 Hvordan vet dere hva som skal skje i morgen? Livslengden er like usikker som morgentåken – nå ser dere den, men snart er den borte. 15 Det dere skulle si er: «Hvis Herren vil, kommer vi til å leve og gjøre det ene eller det andre.»
Før jeg går videre, la meg svare på et spørsmål som mange sitter med: ”Hvordan kan jeg være sikker på hva Guds vilje er?”
Det er to kilder å gå til for å finne svaret på det.
1. Bibelen. Gud vil aldri sanksjonere noe som går i mot Hans ord – Aldri! Dypdykk i Ordet er det første du bør gjøre før du kan fastslå om din beslutning er i samsvar med Guds vilje.
2. Bønn. Selv om dine planer er i tråd med Guds Ord, er det ikke sikkert at Gud har utpekt nettopp deg til å gjennomføre det. Her er det bønnen kommer inn som din endelige ”fasit.” Ved å stille deg og dine planer fram for Gud i bønn, åpner du for et ja eller nei fra Ham. Det er viktig at du legger bort egoet i bønnen, at du tar deg tid til å lytte etter svaret og at du er lojal mot svaret. Svaret fra Gud kan komme i ulike variasjoner – det som er sikkert, er at om du venter på svar fra Gud, så vet du at du har fått svar når det kommer.
4. Kunngjøring: Bekjentgjør dine mål.
Det er svært viktig at du forteller dine omgivelser om dine intensjoner – du må offentlig bekjenne, fortelle hvilke beslutninger du har tatt.
”Hvorfor i all verden skal jeg bekjenne offentlig? Hvorfor kan jeg ikke bare sette i verk mine beslutninger, ta risikoene uten å fortelle noen om dem? Går det galt, så vil jeg i alle fall ikke bli til spott og skamme blant folk.”
Mål er trosproklamasjoner – de sier, ”Jeg tror at Gud vil gjøre dette i livet mitt, til så og så bestemt tid.”
Bibelen er krystall klar på hvordan trosproklamasjoner skal utføres:
Jakobs brev 4,15-16 Det dere skulle si er: «Hvis Herren vil, kommer vi til å leve og gjøre det ene eller det andre.» 16 Ellers vil dere bare skryte av planene deres, og slik selvtilfredshet liker ikke Gud.
Det viktigste elementet i en trosproklamasjon er ikke meg og min beslutning, men at Gud får det siste ordet. At Han sanksjonerer min proklamasjon!
Du opptrer ikke dumdristig og sier: ”Jeg tror, derfor vet jeg at det kommer til å hende – uansett.” Nei! Om det er Herrens vilje – Gud vil det – da vil vi gjennomføre det til rett tid. Uten at Gud ”signerer” og godkjenner våre planer, blir de verdiløse og tomme fraser.
Så, hvorfor skal jeg bekjentgjøre risikoene jeg er i ferd med å utsette meg for? Hvorfor skal jeg fortelle andre mennesker om hva jeg kommer til å gjøre, mine drømmer, mine mål og mine ambisjoner?
Først og fremst fordi du bygger og styrker din tro når du offentliggjør det. Når du sier, ”Dette er hva jeg tror Gud vil at jeg skal gjøre.”, vil du ofte oppleve at andre mennesker sier: ”Dette vil jeg også være med på. Jeg vil stå sammen med deg om dette.” Andre vil si, ”Jeg vil be for deg. Be om at Gud vil lede deg fram til seier.”
Det som skjer, ved å bekjentgjøre din beslutning – dine mål, din ambisjon – hvilke risikoer du er i ferd med å ta, er at du skaffer deg støtte fra andre. Samtidig vil du kunne oppleve at din bekjentgjøring blir en støtte for andre som går med de samme tankene som deg.
Å gå offentlig ut med din beslutning er en vinn – vinn situasjon!
Godspeed
Webpastor B
Les et brev – 11 – Disippelskolen
Disippelskolen
1. Peters brev
1. Peters brev #4
Fordi Kristus led og opplevde mye vondt, må også dere ha den samme innstillingen. Dere må være rede til å lide. For, husk, når kroppen lider, mister synden sin makt. Dere vil vel ikke tilbringe resten av livet med å jage etter ondskapen. Vær i stedet ivrige etter å gjøre Guds vilje. Dere har hatt nok å gjøre med det onde som de ugudelige gleder seg over; seksuell synd, begjær, drukkenskap, dårlige selskaper, turing og avgudsdyrkelse. Alt dette fører jo bare til nye og enda verre synder.
Selvsagt vil de tidligere vennene deres bli overrasket når dere ikke blir med dem og gjør det som er ondt lenger. De kommer til å le av dere i spott og forakt. Men husk bare at de en dag skal stå ansikt til ansikt med alles dommer, levendes og dødes. Da skal de straffes for den måten de har levd på. Det er derfor evangeliet ble forkynt til og med for dem som var døde – drept under flommen – slik at de, selv om kroppene deres ble straffet med døden, skulle leve i sin ånd, slik som Gud lever.
{KJÆRLIGHETEN DEKKER OVER MANGE FEILGREP}
Verdens ende kommer snart. Derfor skal dere være oppriktige og omtenksomme bønnemennesker. Det viktigste av alt er at dere fortsetter å vise kjærlighet til hverandre, for kjærligheten veier opp for mange av våre feiltrinn.
Dere skal med glede åpne hjemmet for dem som trenger et måltid eller et sted å overnatte. 10 Gud har gitt hver av dere spesielle gaver. Sørg for å bruke dem slik at dere hjelper hverandre og fører Guds velsignelser ut til andre.
Er du kalt til å preke? Så prek da som om Gud selv talte gjennom deg. Er du kalt til å hjelpe andre? Gjør det med all den styrke og energi som Gud utruster deg med, slik at Gud kan bli æret ved Jesus Kristus – ham være æren og makten i all evighet. Amen.
Kjære venner, bli ikke forskrekket eller overrasket når dere går gjennom de prøvelsene som ligger foran dere. Dette er ikke så underlig. Det er slett ikke noe uvanlig som kommer til å hende med dere. Dere skal være glade! Prøvelsene vil gjøre dere delaktige med Kristus i hans lidelser. Når Jesus kommer igjen, skal dere få dele hans herlighet. Vær bare glade om dere blir forbannet og snakket vondt om fordi dere er kristne. Når det skjer, skal Guds Ånd komme over dere med stor herlighet.
La meg ikke få høre at dere lider på grunn av mord, tyveri eller annet bråk – eller fordi dere har blandet dere opp i slikt som dere ikke har noe med.
Det er ingen skam å lide fordi man er en kristen. Pris Gud for den forretten det er å tilhøre Kristi familie og for at dere kan få kalles med hans underfulle navn! Tiden for dom er inne, og den må først begynne blant Guds egne barn. Om til og med vi som er kristne må dømmes, hvilken forferdelig skjebne venter da ikke dem som aldri har trodd på Herren?
Hvis den rettferdige med nød og neppe blir frelst, hvilken sjanse har da den ugudelige? Hvis dere altså lider etter Guds vilje, skal dere bare fortsette å gjøre det som er rett og stole på Gud, han som skapte dere. Han kommer aldri til å svikte.
Godspeed
Webpastor B
BEKLAGER
Disippelskolen
Jeg beklager at del 2 og 3 av Hanskes med din frykt har byttet plass her på JesusBlokka.
Godspeed
Webpastor B
Hanskes med din frykt, Frykt er en oppskrift for å mislykkes – Disippelskolen
Disippelskolen
ill. foto
Hanskes med din frykt del 2
2 Mosebok 14,1-16 {Israels folk går gjennom Rødehavet} (Bibelen Guds Ord)
1 Herren talte til Moses og sa: 2 “Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen. 4 Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.” Og de gjorde dette. 5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: “Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?” 6 Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. 7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. 8 Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Da sa de til Moses: “Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.” 13 Moses sa til folket: “Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” 15 Herren sa til Moses: “Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.
Som en begynnelse, er det viktig at vi forstår følgende:
I. Frykt er en oppskrift for å mislykkes
Jeg skal om litt gi deg fem trinn du kan gå for å innta umuligheter i tro.
Men, la oss først se på et eksempel på mennesker som skulle levd ved tro, men som i stedet ga etter for frykt.
2. Mosebok forteller historien om hvordan Israels folk byttet trelldommen i Egypt med den friheten Gud hadde planlagt for dem. De hadde sett hvordan Gud arbeidet på en overnaturlig og mektig måte – de hadde vært vitne til de ti plagene – de hadde opplevd den første påsken og de hadde blitt satt fri av Farao etter 400 års slaveri.
Man skulle tro at de var fylt med tro, men i stedet var de forkrøplet av frykt.
Jeg regner med at du har lest historien og husker at når Moses ledet Israelittene vekk fra Faraos hær, kom de til Rødehavet og var tvunget til å krysse det – Vi skal ta fatt i historien der. Og vi skal la Israelittene stå som et eksempel på hva frykt kan gjøre med oss om vi lar den erstatte troen i våre liv.
Når frykt erstatter tro:
1. gjør det oss skeptiske
2 Mos 14,11a Da sa de til Moses: “Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen?
Når vi er redede, begynner vi å tvile. Vi tviler på oss selv, vi tviler på Gud, vi tviler på andre mennesker – vi blir skeptiske. Studier har vist at kynikere har et underliggende problem med frykt. Vi latterliggjør ofte det vi er redde for.
Når frykt erstatter tro:
2. gjør det oss egoistiske
Når jeg er redd, er det eneste jeg kan tenke på – meg selv. Jeg tenker ikke på deg, ikke på Gud, jeg tenker ikke på noen som helst annen – det eneste jeg kan fokusere på, er meg selv.
La oss se på resten av vers 11 i 2. Mosebok 14: Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?
Hva er det de sier? ”Se hva du har gjort mot oss!” Når vi er redde, anklager vi andre, vi unnskylder oss selv, vi klandrer andre mennesker og vi løper fra ansvaret.
Når frykt erstatter tro:
3. gjør det oss gjenstridige
Vi motsetter oss forandringer når vi er redde.
2 Mos 14,12a Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? …
Med andre ord, de sa til Moses: ”Ikke rugg båten. Du skal ikke forandre status quo. Slik har vi alltid gjort det.”
Frykten hindrer mennesker i å vokse, det hindrer virksomheter fra å vokse, det hindrer forsamlinger fra å vokse, fordi det fører til at vi blir gjenstridige.
Gud er klar til å sette dem fri fra 400 års slaveri og Israelittene sier: ”La oss være i fred!”
Når frykt erstatter tro:
4. gjør det oss kortsiktige
Da israelittene ble konfrontert med Rødehavet, sa de:
2 Mos 14,12b ”… For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.“
De ønsket seg tilbake til de ”gode gamle dagene” i Egypt – å flykte fra det ukjente som lå foran tilbake til det kjente. De hadde så liten tro på at Gud ville stille opp for dem og gi dem frihet, at de foretrakk å returnere til fangenskapet i Egypt.
Det som er så fortvilt, er at selv i vår tid er det mennesker som lever slik. De foretrekker å leve i fangenskap av sine synder, opprør og skyld, framfor å bli satt fri ved å satse alt på Jesus.
Personlig er jeg ikke så overbevist om at de foretrekker et slikt liv. De er bare så redde for å slippe taket og la Gud ta over styringen, at de ikke vet av noe annet liv.
Kanskje du som leser dette har levd så lenge i frykt at du ikke aner hva det vil si å leve i tro?
Fortvil ikke – i neste leksjon skal vi se nærmere hvordan vi kan bytte ut frykt med tro.
Godspeed
Webpastor B
Hanskes med din frykt, Hvordan bytte frykten med tro – Disippelskolen
Disippelskolen
ill. foto
Hanskes med din frykt – del 3
2 Mosebok 14,1-16 {Israels folk går gjennom Rødehavet} (Bibelen Guds Ord)
1 Herren talte til Moses og sa: 2 “Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen. 4 Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.” Og de gjorde dette. 5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: “Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?” 6 Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. 7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. 8 Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Da sa de til Moses: “Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.” 13 Moses sa til folket: “Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” 15 Herren sa til Moses: “Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.
I seksjon I fastslo vi at frykt er en oppskrift for å mislykkes, la oss nå se på seksjon II:
II. Hvordan kan jeg bytte ut frykten med tro?
Hvordan går du fram når du vil ta skritt i tro, i stedet for å grave deg ned i frykt?
Å ta skritt i tro, vil si å bevege seg fra ett nivå til et annet og er noe vi må lære. Dette gjelder både for den som er i ferd med å gå fra nivået ufrelst til nivået å akseptere Jesus som frelser og bli en kristen, og for den som har vært kristen en tid og nå vil gå ut i et annet område av tro.
Gud gir oss 5 prinsipper i sitt Ord:
1. Informasjon: Skaff deg fakta.
Når du tar nye skritt i tro, så betyr det at du utsetter deg for elementer av risiko og usikkerhet. Gud sier: ”Det er en rett vei og det er en gal vei.”, og derfor vil Han at du har alle fakta før du begir deg inn i det, for deg, ukjente. Han vil ikke at du tar dumdristige sjanser – det er ikke tro.
Derfor sier Han: ”Første prioritet er: skaff deg fakta. Finn ut alt du kan før du tar steget inn i det ukjente.”
Ordspråkene 13,16 Hver den som er klok, handler med kunnskap, men en dåre legger åpent fram sin dårskap.
Ordspråkene 23,23 Kjøp sannheten og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!
Når du står overfor viktige vei valg i livet som innebærer elementer av risiko eller som vil føre deg inn på ukjent mark, søk kontakt med mennesker som har vært i samme situasjon før deg og høst av deres erfaringer.
Skaff deg fakta ”for enhver pris” – les en bok – delta på seminar – skaff deg dvd eller lytt på et bånd.
Så, nå når du har alle tilgjengelige fakta, er tiden inne til å se på prinsipp nr. 2:
2. Taksering: Beregn kostnadene.
Når du har klargjort for deg selv hvorfor du vil gjøre det du er i ferd med å gjøre og hvilke risikoer og usikkerheter dette innebærer:
Da er tiden inne til å se på kostnadene. Hva vil det koste meg av tid – hva vil det koste meg økonomisk – hva vil det koste meg psykisk og i forhold til mitt omdømme.
Spørsmålet du må svare på, er: ”Har jeg råd til dette?” eller kanskje bedre: ”Er jeg villig til å ta meg råd til dette?”
Dette er ikke et moderne psykologisk prinsipp. Jesus holdt engang en tale for en stor menneske mengde om hva det ville bety å følge Ham. Han oppfordret dem til å beregne omkostningene ved å ta et slikt tros skritt:
Lukas evg. 14,28 Begynn ikke før du har beregnet omkostningene. For hvem vil begynne å sette opp en bygning uten først å regne ut hva det vil koste og så undersøke om han har penger nok til å betale regningene?
og
Lukas evg. 14,31 Eller hvilken konge ville drømme om å dra i krig uten først å snakke med sine rådgivere og diskutere hvorvidt hæren på ti tusen var sterk nok til å slå de tjue tusen som marsjerte mot ham?
Om du skal bygge et hus, gjør du klokt i å sette opp et budsjett først og vurdere om du kan bære kostnadene. Det er absolutt å anbefale at du gjør dette før du stikker spaden i jorda.
Skal du starte en krig, bør du absolutt sjekke styrkeforholdet mellom din hær og fiendens.
Om du planlegger å ta steg i tro og sette din lit til Jesus for å bryte ut av ditt fangenskap, er det også nødvendig å analysere situasjonen, beregne kostnadene og analysere risikoene. Dette er ikke tegn på manglende tro, det er oppmuntring til tro!
Ordspråkene 20,25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først etterpå overveier sine løfter. (Norsk Bibel 1988)
Alle beslutninger du tar har en prislapp og det er avgjørende at du kjenner prisen før du tar nye steg.
Godspeed
Webpastor B
Les et brev – 10 – Disippelskolen
Disippelskolen
1. Peters brev
1. Peters brev #3
{REGLER FOR ET LYKKELIG HJEM}
Dere kvinner som er gifte, skal underordne dere under mennene deres. Da vil de, om de nekter å høre på dere når dere snakker til dem om Herren, bli vunnet ved det rene og gudfryktige livet dere lever. Livet vil tale på en bedre måte enn mange ord. Vær ikke opptatt med den ytre skjønnheten – den som er avhengig av smykker, vakre klær og hårfrisyrer. Ta vare på den indre skjønnheten, den som kommer fra en vennlig og stille ånd og som er så dyrebar for Gud. Den form for skjønnhet preget de gudfryktige kvinnene i gamle dager, de som stolte på Gud og var lydige mot sine menn.
Sara, for eksempel, adlød sin mann Abraham. Hun æret ham som husets overhode. Og hvis dere gjør det samme, følger dere i hennes fotspor som gode døtre og gjør det som er rett. Da har dere ikke noe å frykte.
Dere ektemenn må være forstandige mot konene deres. Dere må ta hensyn til deres behov og ære dem som det svakere kjønn. Husk at du og din kone er sammen om å ta imot Guds velsignelse. Hvis du ikke behandler henne som du skal, vil du ikke få svar på bønnene dine.
Så har jeg noen ord til dere alle: Dere skulle være som en stor, lykkelig familie, fylt av sympati for hverandre. Dere skulle elske hverandre med varme hjerter og ydmyke sinn. Betal ikke ondt med ondt. Ta ikke igjen med dem som snakker uvennlig om dere. I stedet skal dere be Gud om å hjelpe dem, for vi skal være gode mot andre, og Gud vil velsigne oss for det.
Hvis du ønsker å leve et lykkelig og godt liv, skal du holde kontroll med tungen din og vokte leppene så de ikke taler løgn.
Vend deg fra det onde og gjør godt. Forsøk å leve i fred med alle. Jag etter freden! For Herren holder vakt over sine barn. Han lytter til bønnene deres, men Herren vender seg mot dem som gjør ondt.
Vanligvis vil ingen skade dere når dere ønsker å gjøre det som er godt. Men om de skulle gjøre det, så vil Gud belønne dere. Derfor skal dere ikke la dere skremme av dem. I stillhet skal dere stole på Kristus, deres Herre. Hvis noen spør dere hvorfor dere tror som dere gjør, så vær rede til å fortelle dem det og gjør det på en vennlig og respektfull måte. Gjør det som er rett. Hvis noen taler imot dere og kaller dere for noe stygt, vil de selv bli til skamme fordi de med urette har anklaget dere når dere bare har gjort det gode.
Husk, hvis Gud vil at dere skal lide, er det bedre å lide for at dere gjør noe godt enn for at dere gjør noe galt.
{VERDIEN AV LIDELSER}
Kristus led også. Han døde for alle de synder vi, skyldige syndere, hadde gjort, enda han selv var uskyldig og aldri syndet. Det var for at han skulle føre oss trygt hjem til Gud. Men selv om kroppen hans døde, levde ånden videre. Det var i ånden han besøkte de åndene som var i fangenskap og talte til dem – de som lenge før Noahs dager hadde nektet å høre på Gud, enda han ventet tålmodig på dem mens Noah bygde arken. Likevel var det bare åtte personer som ble frelst fra å drukne i den fryktelige flommen.
(Det er forresten et bilde på dåpen for oss: I dåpen blir vi frelst fra døden og dommen ved Kristi oppstandelse. Dette skjer ikke fordi kroppene våre blir renvasket ved vannet, men fordi vi ved å bli døpt vender oss til Gud og ber om at han skal rense hjertene våre fra synd.)
Nå sitter Kristus på æresplassen ved siden av Gud Fader i himmelen. Alle englene og alle myndigheter og makter bøyer seg for ham og lyder ham.
Godspeed
Webpastor B
Hanskes med din frykt, Intro – Disippelskolen
Disippelskolen
ill. foto
Hanskes med din frykt
2 Mosebok 14,1-16 {Israels folk går gjennom Rødehavet} (Bibelen Guds Ord)
1 Herren talte til Moses og sa: 2 “Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen. 4 Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.” Og de gjorde dette. 5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: “Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?” 6 Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. 7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. 8 Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Da sa de til Moses: “Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.” 13 Moses sa til folket: “Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” 15 Herren sa til Moses: “Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.
Intro:
A.
Det fortelles om en spion som ble fanget og dømt til døden av en general i den persiske arme.
Denne generalen hadde en noe underlig skikk – han ga dødsdømte fanger valget mellom å bli skutt eller å gå igjennom en stor svart dør.
Da tiden for avrettingen nærmet seg, ble spionen framstilt for generalen og gitt følgende valg: ” Nå, hvordan vil du ha det – vil du bli skutt eller vil du gå gjennom den store svarte døra?”
Spionen nølte lenge – det var et vanskelig valg – tilslutt valgte han å bli skutt. Han ble ført ut og like etterpå hørtes skuddene som endte hans liv.
Generalen vendte seg til sin adjutant og sa: ”De velger alltid det kjente framfor det ukjente. Det er typisk for mennesker at de er redde for det udefinerte. Men ok, vi ga ham et valg.”
”Hva befinner seg bak den store svarte døra?” spurte adjutanten.
”Friheten” svarte generalen, ”Jeg har bare opplevd å møte et fåtall som var modige nok til å velge den.”
B.
Hvor modig føler du deg i dag?
Gud stiller hver enkelt av oss overfor et valg i dag – lev i frykt eller lev i tro!
Om du synes at det er urettferdig av Gud å overlate et slikt valg til deg, så husk på at for Gud er menneskets frie vilje hellig og ubrytelig.
Den som velger å leve i frykt, vil aldri oppleve til fulle den tilfredsstillelsen det er å innta ”umuligheter” for Gud.
Velger vi å vandre i tro, derimot, vil vi oppleve en nyfunnet frihet som vil lede oss til en personlig forsikring om at vi lever livet helt og fullt.
Jeg er klar over at det finnes mennesker som fortsatt lever i frykt, selv om de egentlig ønsker å leve i tro. Målet med denne undervisningen, er å hjelpe deg å vende frykt til tro her og nå.
Godspeed
Webpastor B
