Hva det betyr å ha tro, del 4 – Disippelskolen
Disippelskolen
Tro er…
4 … å holde ut selv når du ikke føler for det
“Jeg føler virkelig for å gjøre dette.” eller ” Jeg føler ikke for å gjøre dette.”, synes å være en utbredt leveregel i vår tid.
Man lar livet styres av følelser.
Dette en sikker oppskrift for et umodent liv. Umodne mennesker bygger sine liv på følelser i stedet for på forpliktelser.
Hva skjer når du lever ditt liv basert på hvordan du føler?
Du ender opp med å bli manipulert av sinnsstemninger og du hopper rundt som ballen i et flipperspill, fordi du føler forskjellig fra dag til dag.
Et tegn på modenhet er at du lever et liv i forpliktelse i stedet for følelser.
Når sant skal sies, så er det ikke alltid at jeg føler for å gjøre det jeg vet er rett – hvordan er det med deg?
Jeg føler ikke alltid for å være hyggelig mot min kone, jeg føler ikke alltid for å gå på møter, be eller lese i Guds Ord.
Det som betyr noe, er ikke hva vi føler, men at vi gjør de rette tingene!
Mange mennesker i vår tid er på desperat leting etter ”nøkkelen til suksess”. Jeg tror at det finnes flere nøkler, men en av dem skal du få av meg her: ”Mennesker med suksess gjør ting som de fleste andre ikke føler for å gjøre.” – Så enkelt – slik blir du suksessfull.
Suksessfulle mennesker utvikler vaner som mennesker uten suksess ikke føler for å utvikle. Som f. eks å benytte sin tid fornuftig, være utholdende, utvikle sine evner, tilegne seg kunnskaper og lignende.
Du blir ikke en musikalsk mester ved bare å øve når du føler for det. Tvert i mot, Arve Tellefsen ble den musikeren han er i dag ved å øve på tross av hva han følte for.
Og, gudfryktige menn og kvinner ble ikke slik bare ved å føle for det. Nei, de utviklet noen vaner i sine liv – de disiplinerte seg til å ha daglig tid med Gud og de sørget for å ha det enten de følte for det eller ikke. Det behager Gud.
”Så du mener at selv om jeg ikke føler for det, så vil det å tilbringe tid sammen med Gud behage Ham?” – Ja – Hvorfor? – Fordi du gjør det i tro og tro, som behager Gud, er å tro når du ikke ser det, er å lyde når du ikke forstår det, er å gi når du ikke har noe, er å være utholdende når du ikke føler for det.
Det er hva det betyr å ha tro, min venn – tro er å være utholdende, den nekter å gi opp uansett hvor sliten og trøtt den blir.
Hvordan får man en slik utholdenhet?
Studer følgende vers fra Bibelen:
Hebreer brevet 11,27 (Bibelen Guds Ord)
Ved tro forlot han (Moses) Egypt, uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut, som om han så Ham (Gud) som er Den Usynlige.
Hva var det som gjorde Moses utholdende? Jo, han så Ham som er usynlig.
Kanskje du skulle notere dette: Vi kan bare oppnå det umulig når vi ser det usynlige. Om du fester blikket på Gud, vil Han gi deg kraft til å fortsette å fortsette.
Godspeed
Webpastor B
Paven, Rabbineren og mobiltelefonen
Denne gode historien fikk jeg oversendt av en god Israel-venn. Vi leser den med glimtet i øyet. Men likevel med syn og sans for sannheten om at frelsen kommer – fra jødene. Kanskje også med henvisning til 1Kongebok 8. For der finner vi Salomos bønn med spesielle løfter knyttet nettopp til det sted hvor Guds tempel lå og skal ligge. Husk også hvor bokstavlig Daniel brukte løftene i sine daglige bønner til Herren. Daniel 6:11.
En rabbiner var på besøk hos paven i Rom. Etter en stund viste paven stolt frem sin nye og avanserte mobiltelefon. Den representerte det ypperste av teknologi. Med den kunne man ringe og snakke med Gud, sa paven. Så raus var han at han lot Rabbineren prøve den.
Rabbineren ville gjerne betale for samtalen, men det ville ikke paven gå med på. Men til slutt gav han seg. Og antydet den nette sum av ti tusen US dollar. Rabbineren gikk med på det. Det var tross alt ikke hver dag en kunne ringe sånn direkte til Gud – fra en mobiltelefon.
Året etter var det Paven sin tur til å gjøre gjenvisitt i Jerusalem. De besøkte Vestmuren og tempelhøyden. Plutselig kom paven på at han måtte tale med Gud om noe. Men mobilen hadde han dessverre glemt igjen i Vatikanet…
Rabbineren hadde løsningen. –Etter det jeg opplevde hos deg med mobiltelefonen, har vi utviklet vår egen, sa han. Så vær så god, bare lån den du!
Paven takket – og tok den samtale han måtte ha. Og deretter henvendte han seg så til rabbineren for å betale. –Nei, dette er da ikke noe å ta betalt for, sa Rabbineren. –Jo, jo selvfølgelig skal jeg gjøre opp for meg! –Vel, da sier vi en shekel, svarte Rabbineren.
-Hva…såååååå billig? utbrøt paven. Dette var jo bare et par kroner!
-Ja, du skjønner, herfra hos oss det er bare lokaltakst! svarte rabbineren
.
Godspeed
Webpastor B
