Lite om Jesus på norske nettaviser
Julenissen «selger» best.
Oslo (NTB): Den som kommer med gavene er blitt mer synlig enn bursdagsbarnet selv. Det viser mediestatistikk for norske nettmedier fra julen.
Jesus får nesten bare en drøy tredel av omtalen Julenissen har på nettet. Materialistenes velgjører er ifølge overvåkingsbyrået Cyberwatcher omtalt 933 ganger i desember fram til julaften, mens Jesus må nøye seg med 380 ganger.
Spesielt er det de lokale nettavisene som svikter Guds sønn.
På bunn ligger Troms der Jesus får under 10 prosent av omtalen til Julenissen. Oslo og Hordaland ligger på topp med 74 og 54 prosent omtale av Jesus målt opp mot Julenissen i desember.
– Jesus er lite populær i norske medier. Den kommersielle delen av julen har fortsatt større appell enn den religiøse, og det ser ikke ut til at finanskrisen har endret dette, uttaler daglig leder Morten Rynning i Cyberwatcher.
Gospeed
Webpastor B
Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født… – eller?
Hva dreier jula seg om egentlig?
Artikkelen nedenfor er sakset fra Kristeligt Dagblad i Danmark:
“Kristne kirker gør julen multikulturel
Snemanden foran Westminster Abbey i London får en turban på hovedet og en lille rød plet i panden for at vise, at snemanden er en rigtig hindu.
Den kristne menighed i Westminster Abbey gør juleudsmykningen multikulturel med hindu-snemænd for at vise, at julen ikke kun er for kristne. Det skriver The Daily Telegraph.
- Julen er en mulighed for alle til at stoppe op og se, at det er en god chance for, at de forskellige trosretninger taler sammen, siger Jane Hedges fra Westminster Abbey.
Hun mener, at muslimer kan sætte pris på historien om Jesu fødsel, da den også er med i Koranen.
- Strengt taget handler julen om Jesu fødsel, men den har en meget bredere budskab om fred og venskabelighed, siger Jane Hedges.
Andre dele af den kristne kirke støtter Westminster Abbey. I Liverpool optræder en kinesisk drage i et krybbespil.
Traditionelle kirkekræfter i Storbritannien advarer dog mod den multikulturelle jul.
- Julen er for alle, men kirken er nødt til at være sikker på dets budskab, siger Alison Ruoff, der er medlem af den anglikanske kirkes besluttende forsamling.”
I avisene finner vi slike bilder for å illustrere høytiden:
Lesernes julebilder
Julesalmer
Kristelig Daglad
Jeg ønsker alle en velsignet avslutning på 2008
Godspeed
Webpastor B
En kvinne – en gitar – et kors – en gågate = Menneskefiske
“Mellom himmel og jord ble med en kvinne i gågaten som ønsker å samle inn mennesker til himmelen. Hun synger lovsanger.”
Slik forhåndsannonserte NRK P1 radios programpost ‘Mellom himmel og jord’ innslaget de laget i sommer med Agapes lovsangsleder Hanne Grethe Hansen.
Husmenighetsnettverket Agape i Trondheim var i hele sommer ute i byens promenadegate hver lørdag formiddag for å bringe ut budskapet om Jesus til folket. Utstyrt med et kors, en gitar, traktat, samt kaffe,saft og kake vakte de oppmerksomhet blant både innfødte og turister som nøt sommeren på byens gågate nr. 1.
NRK laget et eget innslag med Agapes lovsangsleder, Hanne Grethe Hansen og dette ble sendt 7. desember i programmet ‘Mellom himmel og jord.’
Programmet kan høres her: www.agapesenteret.org
Godspeed
Webpastor B
Fortell noen…
Les dette selv om du har litt dårlig tid… Du vil ikke angre.
En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2ark – de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn.
Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen.
Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.
Om kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen”, og “Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye”, var de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de viste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?”
Hun nikket “ja.”
Så sa han: “Mark snakket mye om deg”
Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. “De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette”. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen.
Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark. “Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, satte Mark det meget høyt.”
Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.” Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum.”
“Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn.
Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt. “Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.”
Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.
De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så
vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!
Må din dag bli god, deilig og spesiell..
Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket!
Godspeed
Webpastor B
Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født – eller… (2)
Human-Etisk Forbund med blanko-attest til skolene
tirsdag 02. desember 2008
«Da det ikke faller meg lett å sende dere en mail av kritisk karakter, ønsker jeg først å påpeke at jeg setter stor pris på skolen
og deres ansatte. Jeg har intet å utsette på dere, men heller berømme, helt til det kommer til årets juleavslutning.»
Fra innledningen på brev som Human-Etisk Forbund anbefaler foreldre å sende skolen om julegudstjenester og
juleavslutning.
Godspeed
Webpastor B