Nye videoer på JesusPodkast.org
Se disse videoene på www.jesuspodkast.org
Dyret og dets merke
Litt om filmen:
Denne dokumentaren tar for seg advarslene i Åpenbaringsboken 13, 14 & 18. I bibelen får vi vite om et “dyr” som skal forfølge Guds “hellige” helt fram til endens tid. Makten Åpenbarinsboken advarer mot blir også kalt skjøgen og Babylon.
Filmen begynner med Daniels profetier om fremtiden og går videre inn i hovedfilmen som tar for seg kristendommens utvikling og om hvilken innflytelse Babylons religion har i dag. Filmmusikk er hentet fra Gisle Pedersens cd: On the Threshold of Eternity og kan kjøpes via Gisles egen hjemmeside www.gislepedersen.com eller via nettbutikken www.treenglers.com
OBS!
At vi legger ut denne filmen, betyr ikke at vi står inne for dens konklusjoner!
Vi mener imidlertid at den inneholde elementer som enhver kristen bør kjenne til og tenke over.
Vi nviterer deg til å kommentere filmen på JesusBlokka.
Tony Melendez
Watch this short video of this young man’s life. It will put your own life into perspective.Be blessed!
(OBS: Engelsk)
One Comment on YouTube:
WOW, WOW, WOW. This is the most faithful, incredible, inspirational story I have ever seen and heard. God is great, God is beautiful, God is love. God bless you always Tony Melendez, you are an inspiration to us all.
Godspeed
Webpastor B
Å følge Jesus
Det å leve som en kristen handler om å følge Jesus og ligne på Ham. Det er litt annerledes og mer radikalt enn å bare bekjenne seg til læresetninger eller kirkesamfunn. Visste du at ordet “kristen” betyr “å være Kristus lik”?
Vi ser jo hvordan mange leser Bibelen hver eneste dag, så de nesten kan den helt utenat. Men fortsatt sover de i sin synd og selvsikkerhet, eller i en falsk frelsesvisshet.
Det mest alminnelige og farligste misbruket av Guds ord, er å bare gå under forkynnelsen, bare forstandsmessig ta til seg Guds ord, men aldri begynne å leve etter det. Dette var Judas Iskariots vei til fortapelse.
Hebr 4,12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver* både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. <* avdekker mennesket som synder.>
Jesus stiller krav til de som vil følge Ham – krav som ikke lar seg forhandle eller tilpasse den enkeltes behov
Luk 9,57-62 {Å følge Jesus} Mens de drog videre på veien, skjedde det at det var en som sa til Ham: “Herre, jeg vil følge Deg hvor Du enn går.” 58 Jesus sa til ham: “Revene har huler, og fuglene under himmelen har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der Han kan hvile hodet Sitt.”59 Så sa Han til en annen: “Følg Meg!” Men han sa: “Herre, la meg først gå og begrave min far!” 60 Jesus sa til ham: “La de døde begrave sine egne døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike!” 61 Også en annen sa: “Herre, jeg vil følge Deg, men la meg først gå og ta farvel med dem som er i huset mitt.” 62 Men Jesus sa til ham: “Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike!”
Tre frivillige blir avvist i tur og orden. Mennesker kommer og tilbyr sin tjeneste i stort alvor, men blir overrumplet av Jesu skarpe svar. Han er kompromissløs. Hans krav på helhjertethet er ikke til å prute med.
Førstemann står for begeistringen: “Jeg vil følge deg hvor du så går!” Han blir møtt med de advarende ordene om Menneskesønnen som – til forskjell fra revene i skogen og fuglene i luften – ikke har noe å lene hodet mot. Underforstått; vær klar over hva du gir deg ut på! Følg ikke med hvis du ikke er forberedt på omkostninger!
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike er deres. 11 Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere på falskt grunnlag. 12 Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere.
Hebr 11,36-40 Andre igjen fikk prøvelser med spott og pisking, ja, og med lenker og fengsel.37 De ble steinet, de ble saget i to, ble fristet,* ble slått i hjel med sverdet. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn. De led nød, ble plaget og pint, <* UN utelater: ble fristet.> 38 og denne verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og i fjellene, i huler og i jordens grotter. 39 Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved troen, så fikk de ikke se oppfyllelsen av løftet. 40 For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
Nestemann representerer familieansvar og vil nødig bryte opp hjemmefra før hans gamle far er vel i jorden.
Ved første øyekast kan det se ut som om Jesus forbød mannen å dra hjem for å delta i sin fars begravelse, men jeg tror ikke det er det som er poenget her. Det er mer sannsynlig at utsagnet refererer til den jødiske skikken at sønnen skulle ta vare på sin far inntil han døde før han kunne arve rikdommen hans. Dersom dette er en riktig forståelse av dette verset, ser vi at Jesus advarer mot to farer:
1. Han advarer mot å sette menneskelig trygghet og sikkerhet fremfor Guds kall. Kristus hadde kalt denne mannen til å følge ham, men i stedet for å adlyde kallet, fant mannen på en rekke unnskyldninger for å legge kallet til side. Familieforhold er viktige og Guds ord ber oss om å ta vare på våre kjære,
1 Tim 5,8 Men den som ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Kol 3: 18-21. Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren. 19 Dere ektemenn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem! 20 Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. 21 Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så ikke de blir motløse.
Noen av apostlene tok også med seg sine hustruer på misjonsreise,.
1 Kor 9,5 Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som også de andre apostlene gjør, Herrens brødre og Kefas?
Likevel står Guds kall over alle menneskelige forhold, også de familiære. Gjennom historien finnes det flere eksempler på mennesker som har sagt nei til Guds kall til tjeneste p. g. a. familiære forhold.
2. Kristus advarer også mot å utsette Guds kall til et mer passende tidspunkt. Det er så lett å unnskylde oss selv og si at det vil bli lettere å gjøre det Gud kaller oss til senere. “Jeg vil forberede meg til å begynne som forkynner når jeg har økonomisk mulighet til det.” “Jeg vil gi tienden når jeg har nedbetalt gjelden.” “Jeg vil være trofast mot menigheten, når jeg bare blir ferdig med de oppgavene jeg har som krever meg også i helgene.” osv. osv. Denne holdningen er et bedrag. Det vil aldri passe å tjene Herren, det vil den onde sørge for. Jesus sier: Søk først Guds rike og hans rettferdighet – og når vi gjør det vil han sørge for alt annet.
Sistemann virker ikke fullt så tankeløst begeistret som nr. 1 og ikke fullt så nølende forbeholden som nr. 2 – han er en mellom type. Han tilbyr seg på egen tilskyndelse, men må først hjemom og by farvel. Men nettopp han er det som får høre om plogen. Her er det ikke mulig at det dreier seg om et bevisst påskudd. Kanskje er sammenhengen den at mannen er en lettbevegelig type, muligens er en konsultasjon med foreldre og søsken ensbetydende med at han lar seg overtale og slår det hele fra seg?
Noe skarpt portrett av disse tre får vi ikke. Men Jesu point er klart nok. “Søk først Guds rike!” Matt 6,33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.
Riket lar seg ikke prioritere som nr. 2. Lots hustru så seg tilbake og stivnet til og ble en saltstøtte (1. Mos. 19, 26).
Men om du velger Guds rike framfor alt annet, er løftene enorme:
Matt 6,25-34 {Vær ikke bekymret!} Derfor sier Jeg dere: Vær ikke bekymret for livet* deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og legemet mer enn klærne? <* sjelen.> 26 Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem? 27 Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sin livslengde*? <* kroppshøyde.> 28 Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner. 29 Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse. 30 Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: “Hva skal vi spise?” eller: “Hva skal vi drikke?” eller: “Hva skal vi ha på oss?” 32 For alt dette søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg. 34 Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.
Hvordan det går med plogmannen som ser seg tilbake, har kanskje de færreste noe begrep om i dag. Bildet er valgt fordi det å styre en plog krever et maksimum av konsentrasjon og fremblikk – ellers skeiver den ut og legger seg på tvers. Guds rike er for stort et mål til at det nytter å la seg distrahere av bagateller.
1 Joh 2,15-17 {Elsk ikke verden!} Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og stolthet over livets goder, er ikke av Faderen, men er av verden. 17 Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.
"Mitt åk er ganglig…"
Matt 11,28-30 Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! 29 Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. 30 For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.” (Bibelen Guds Ord)
I sitt innlegg, “Min byrde er lett!” på Dagen Magazinet Blogg 2. juli 2008, tar Marcus opp et tema som er interessant : “I norsk oversettelse av Bibelen, kommer ikke alt fram av det som står på grunnteksten. (sitat)” Med utgangspunkt i Matteus evg. 11:28-30, gjør han en “reklame” for Amplified versjonen av Bibelen.
Kommentarene som følger innlegget tar for seg begreper som grunntekst, synoptiske evangelier og jødiske idiomer for å forklare at Bibelen kan være vanskelig å forstå. Jeg er enig i at full forståelse av Bibelen oppnår man kun om man til fulle behersker grunntekstene. Beklageligvis så har vi, sammen med Sverige, noen av de dårligste oversettelsene som finnes. Dette er bl.a. grunnet i betydningen av språklig fattigdom. Amplified versjon av Bibelen gir leseren flere betydninger av ordene som brukes i grunnteksten, men sier ingenting om hvilket av dem som er rett i en gitt sammenheng.
For å forstå Jesus’ undervisning, er det en faktor som ikke nevnes i kommentarene, men som er like viktig som grunntekst og idiomer. Det er de sosiale forhold som hersket i Israel på Hans tid. Jesus gjorde utstrakt bruk av lignelser som var relatert til tilhørerens hverdag, så også i det aktuelle sitatet.
Overfladisk sett kan man få inntrykk av at en lignelse er god pedagogikk, en fin måte å undervise på. Men som oftest har lignelsene en betydning også på et dypere plan. Noen ganger fortalte Jesus lignelsene slik at bare hans disipler skulle forstå hva han mente. Men som oftest fortalte Jesus lignelser slik at alle skulle ha mulighet til å forstå det viktigste. Han ønsket ikke at hans tilhørere og etterfølgere skulle være kun lærde personer, men han ville nå ut til alle.
Om nå Jesus brukte lignelser slik at alle skulle forstå dem, hvorfor skal man da behøve å arbeide med og forklare disse lignelsene? Grunnen er at lignelsene er tatt ut av den hverdagen menneskene ved Middelhavet levde i for rundt 2000 år siden. I mellomtiden har mye forandret seg i samfunnet. Dessuten lever vi i en helt annen kultur enn den Jesus befant seg i når han i ca år 30 vandret rundt i Israel. Derfor kan vi trenge å forklare og oversette lignelsene inn i vår hverdag. Det er ikke selvsagt for oss å kjenne til hvordan en sauegjeter arbeider eller å vite hva en surdeig er. Når vi leser i evangeliene ser vi i tillegg at forfatterne har satt lignelsesfortellingene inn i en litterær kontekst, noe som igjen viser hvordan de har tenkt at lignelsen skal forstås. Denne konteksten er ikke nødvendigvis opplagt for oss, som kanskje forstår og tolker disse lignelsene på vår egen måte. Dessuten har mange av disse fortellingene hatt en virkningshistorie innenfor vår kristne kultur. Med virkningshistorie mener vi at fortellingene har hatt en grunnleggende betydning for kulturen og samfunnet (Breidlid, Nicolaisen 2000). Historienes motiver, strukturer, ideer, og tankemåter har blitt mønstre for nye fortellinger og de har påvirket idealer og verdier. Ofte er de nye ”virkningsfortellingene” mer kjent en den opprinnelige. En av de mest kjente lignelsene som har hatt en virkningshistorie er ”Den bortkomne sønnen”.
I sitatet fra Matteus evg. 11:28-30 er det ett bestemt ord som er nøkkelen til å forstå budskapet som Jesus vil ha fram: ÅK!
Ordet kan også gis en overført betydning som hardt påtvunget arbeid.
Når det gjelder akkurat dette Bibelsitatet (Matt. 11:28-30), så bringes det hele ut av sammenhengen når man bruker åk og byrde som om det var det samme. TVERT I MOT!
For å forstå hva Jesus snakker om her, må leserens vite hva åk er:
WikipediA:
“Et åk er et redskap som brukes til å utjevne vekt. Oftest er det på norsk et bæreredskap til å legge over skuldrene, et redskap som gjør det mulig å bære tyngere vekt enn en ellers hadde klart fordi belastningen blir riktig plassert (uthevet av undertegnede). Ordet kan også gis en overført betydning som hardt påtvunget arbeid.
Åk betegner i fysikken et middel til mekanisk samling eller spredning av to likeverdige krefter. Det har alltid form av en stang som er rett eller buet tilpasset bruksområdet.
Åket har som redskap vært brukt i uminnelige tider. De første var av tre men noen ble siden laget helt eller delvis av jern. I engelsk brukes ordet «yoke» der vi ofte ville bruke «spak» eksempelvis i småfly.
På norsk er den vanligste betydningen et bæreredskap til å legge over skuldrene, med en taustropp med krok i hver ende. Krokene er vanligvis til å henge bøtter i, oftest vannbøtter. En bøtte på hver side utjevner hverandre.
Åket er en spesielt utformet vektstang, ca. 1,50 m lang, med snor og krok hengende i hver ende. Stanga var tilpasset skuldrene, med en utsparing på midten til nakken. I endene hektet man på to jevnvektige lass, vanligvis vassbøtter. Det ble dermed lettere å håndtere lasset, og man klarte litt tyngre bør enn i hånda eller i fanget (uthevet av undertegnede). Åket kunne også brukes til å bære andre ting enn vannbøtter.
Åk er også navn på tverrstykket mellom to trekkdyr. Dette kunne sitte over pannene (festet til hornene) til okser eller over bringene (brystet) til okser eller hester. Tverrstykket var så forbundet med dragene på kjerre eller slede.“
Det er sannsynligvis dette siste Jesus har i tankene når Han sier: “Ta mitt åk på dere…”
Som det framgår av bildet, er åket utstyrt med to bøyler. Dette for at to trekkdyr kunne spennes fast til åket.
En bonde ville ofte bruke åket for å sette en utrent (ung) okse sammen med en mer erfaren (også større og kraftigere vil jeg tro) okse. Den erfarne ville bære størsteparten av vekten og angi retningen for ferden, mens den uerfarne og yngre fikk en lett reise.
På Jesu tid, ville en snekker (carpenter) tilpasse åket slik at det passet nøyaktig rundt nakken på oksen eller kua slik at dyrene ikke fikk gnagsår. [Uttrykket stivnakkethet kommer av at noen okser nektet å "bøye nakken" for snekkeren når han skulle tilpasse åket. Resultatet var at oksen fikk et åk som ikke var riktig tilpasset og som ga gnagsår og smerter.]
Når Jesus ber oss om å ta Hans åk på oss, betyr det at Han vil bære byrden for oss mens vi lar oss lede av Ham. Betingelsen for at åket skal bli ganglig og vår del lett, er at vi “bøyer nakken” og lar Gud tilpasse åket så det passer perfekt. Synd og områder i livet som vi ikke vil la Gud arbeide med er eksempler på stivnakkethet.
Som et apropos til debatten om grunntekst:
Vi har lest det og fått det sitert:
Mark 12,31 Og det andre, som står likt det, er dette: Du skal elske din neste som deg selv.* Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» <* 3 Mos 19, 18>
Har du noensinne stilt et spørsmål om dette er riktig oversettelse?
Kan Jesus egentlig ha sagt:
“Og det andre, som står likt det, er dette: Du skal elske din neste slik du vil at din neste skal elske deg…”
En grundig studie av grunnteksten vil nok stadfeste det siste. Ser du forskjellen?
Godspeed
Webpastor B
